Spor for PZ III / IV i bruk 1943-45 - Friulmodel ATL-117

Maquette – Spor for PZ III / IV i bruk 1943-45 – Friulmodel ATL-117
Panzer er et tysk begrep som betyr "pansret". Hvis ordet kan brukes i dag på alle tyske pansrede kjøretøy, fra opprinnelsen til i dag, betyr bruken at det i hovedsak refererer til de tyske tårnet sporet pansrede kjøretøyer fra andre verdenskrig (panzerkampfwagen, pansret kampkjøretøy, forkortet PzKfw), som hadde en bestemt design og taktisk bruk. Det generiske begrepet er mindre brukt til etterkrigstidens tyske MBT (hovedkamptank) (Leopard 1 og 2), som ligner på andre vestlige våpensystemer. Fransk historiografi bruker flertallet "panzers". Noen franske verker bruker dette ordet som en forkortelse av store pansrede enheter, "2nd Panzer" som betyr andre pansrede divisjon eller 2.Panzer Division.
Panzers, spesielt de i andre halvdel av krigen, var svært fryktet, færre i antall, men ofte farligere enn motstandernes. Tiger og Tiger II tunge tanker var dermed de mest tungt pansrede kjøretøyene i sin tid.
Panzer IV var det mest brukte tyske pansrede kjøretøyet under andre verdenskrig. Den har operert på alle fronter: Polen, Frankrike, Balkan, Hellas, Østfronten, Nord-Afrika, Italia, etc.
Fortsett å lese

Spor for TIGER I innledende type - Friulmodel ATL-116

Maquette – Tracks for TIGER I initial type – Friulmodel ATL-116
Le Tiger I (Tigre), diminutif de Panzerkampfwagen VI Tiger Ausführung E – Sonderkraftfahrzeug 181, char d’assaut lourd allemand en service de 1942 à 1945, est l’un des chars les plus connus de la Seconde Guerre mondiale, bien qu’il n’ait été que peu produit par rapport au T-34 soviétique ou au Sherman américain.
Ce sont ses dimensions, ses lignes très carrées, sa résistance au combat, sa puissance ainsi que les équipages expérimentés l’ayant mené au feu qui ont marqué les esprits, notamment du fait de la propagande allemande.
Son développement a commencé en 1937 et, quand il apparaît pour la première fois sur le front, le 29 août 1942, près de Léningrad, le Tigre I est le char techniquement le plus avancé, le mieux protégé et le plus puissant aligné par l’Axe, affichant une mobilité limitée mais exceptionnelle pour un engin qui fait plus de deux fois le poids de ses prédécesseurs et de la majorité de ses adversaires chenillés. Mais le char lourd, outre de sa production faible, a pâti tout au long de sa carrière de sa mécanique très fragile réduisant considérablement sa disponibilité au feu, et qui, avec sa faible autonomie et son poids excessif, compliquait sa mise en œuvre opérationnelle.
Fortsett å lese