Bildegalleri av en Grumman S2F-1 Tracker,
The Grumman S-2 Tracker (previously S2F prior to 1962) was the first purpose-built, single airframe anti-submarine warfare (ASW) aircraft to enter service with the U.S. Navy. Designed and initially built by Grumman, the Tracker was of conventional design with twin reciprocating propeller engines, a high wing and tricycle undercarriage. The type was exported to a number of navies around the world. Introduced in 1952, the Tracker and its E-1 Tracer derivative saw service in the U.S. Navy until the mid-1970s, and its C-1 Trader derivative until the mid-1980s, with a few aircraft remaining in service with other air arms into the 21st century. Argentina and Brazil are the last countries to still use the Tracker.
Kilde: Grumman S2F-1 Tracker på Wiki
Mer info:
Den Grumman S-2 Tracker var et tomotors, propelldrevet fly designet for antiubåtkrigføring (ASW) oppdrag. Det var det første flyet i sitt slag som kombinerte deteksjonssensorer og våpen i ett enkelt flyskrog, noe som gjorde det mer effektivt og allsidig enn forgjengeren, Grumman AF Guardian. Tracker gikk i tjeneste med den amerikanske marinen i 1954 og ble også eksportert til flere andre land, inkludert Canada, Australia, Japan og Argentina. Tracker hadde et mannskap på fire, en høy vinge som kunne brettes sammen for oppbevaring på hangarskip, og et trehjulssykkel landingsutstyr. Den var utstyrt med en søkeradar, en magnetisk anomalidetektor, sonobuoys og forskjellige typer torpedoer, dybdeladninger og raketter.
Den Bane hadde en maksimal hastighet på 404 km/t, en rekkevidde på 1 400 km og et servicetak på 6 900 m. Trackeren ble produsert i flere varianter, for eksempel WF Tracer (senere E-1 Tracer), som hadde et stort radom for luftbåren tidlig varsling, og TF Trader (senere C-1 Trader), som ble brukt til levering ombord. Tracker ble pensjonert fra den amerikanske marinen i 1976, men noen versjoner forble i tjeneste med andre luftstyrker frem til 21-tallet.