Den Northrop P-61 Black Widow, named for the American spider, was the first operational U.S. warplane designed as a night fighter, and the first aircraft designed to use radar. The P-61 had a crew of three: pilot, gunner, and radar operator. It was armed with four 20 mm (.79 in) Hispano M2 forward-firing cannons mounted in the lower fuselage, and four .50 in (12.7 mm) M2 Browning machine guns mounted in a remote-controlled dorsal gun turret.
It was an all-metal, twin-engine, twin-boom design developed during World War II. The first test flight was made on May 26, 1942, with the first production aircraft rolling off the assembly line in October 1943. The last aircraft was retired from government service in 1954.
Kilde: Northrop P-61 Black Widow på Wikipedia
Mer info:
Northrop P-61 Black Widow var et banebrytende fly i luftfartens historie. Det var det første amerikanske krigsflyet designet spesielt som en nattjager, utstyrt med et avansert luftbårent radarsystem som gjorde det i stand til å lokalisere og ødelegge fiendtlige fly i mørke og dårlig vær. P-61 hadde en særegen twin-boom design, med et mannskap på tre: pilot, radaroperatør og skytter. Den var bevæpnet med fire 20 mm kanoner i nedre skrog og fire .50 kaliber maskingevær i et fjernstyrt tårn på toppen av midtseksjonen.
P-61 så kamp i alle teatre under andre verdenskrig, fra Europa til Stillehavet, hvor det viste seg å være en formidabel motstander for japanske bombefly og jagerfly. P-61 utførte også andre oppdrag, som bakkeangrep, rekognosering og elektronisk krigføring. P-61 ble pensjonert fra tjeneste i 1954, etter en kort karriere etter krigen som allværs avskjæringsfly. P-61 Black Widow var en bemerkelsesverdig prestasjon av ingeniørkunst og innovasjon, og et testament til visjonen og ferdighetene til Northrop Corporation.